Kapasitet i strømnettet sikrer industriutvikling

Publisert 21. mai 2024

Vestlandsbedrifter frykter at mangel på kraft vil hindre verdiskaping og utvikling av grønne arbeidsplasser. Raffineriet på Mongstad trenger mer kraft for å halvere utslippene innen 2030.

BKK skal de neste ti årene doble nettkapasiteten. Avbildet: Anne-Marte Mehammer, energimontør i BKK.

– Uten tilgang på mer fornybar kraft vil veien til omstilling av eksisterende industri og for å skape nye fremtidsrettede arbeidsplasser bli svært krevende, sier Einar Vaage, prosjektleder i Greenspot Mongstad, som arbeider for å kutte utslipp og skape ny industri på Mongstad Industripark.

Den oljetunge industriparken er Norges største punktutslipp. Det håper Vaage og teamet hans å kunne endre på. Prosjektet deres kan være i gang om seks år, forutsatt at kapasiteten i strømnettet økes betydelig.

Mer strøm, mindre utslipp

Mongstad Industripark ligger i Alver kommune lengst nord på Lindås-halvøya, om lag 60 km nord for Bergen. Industriparken teller 3 500 årsverk og omsetter for 1 milliard kroner hver eneste dag. Så mye som 40 prosent av Norges oljeinntekter går via industriparken.

– Vi trenger ca. 200 MWh ny kraft mellom 2026 og 2030, og 700 MW til 1 000 MW fra 2030 til 2035. Dette er helt avgjørende for det vi per i dag planlegger å få til. Dette må til for å kutte enorme utslipp og utvikle tusenvis av arbeidsplasser. Vi har god dialog med Eviny og BKK om å få dette på plass, men vi er avhengig av mer kapasitet i nettet for å få kraften frem, sier Vaage.

Tredjelinjen kan være løsningen

BKK (åpnes i nytt vindu) er en av Norges største distributører av strøm, med 22 500 km kraftlinjer og om lag 270 000 kunder fordelt på 19 kommuner på Vestlandet.

Kristin Aadland, konserndirektør i Eviny og administrerende direktør i nettselskapet BKK, er bekymret for at sprengt nettkapasitet kan hindre utvikling av jobber, virksomheter og verdier på Vestlandet. Det vil også ramme norske eksportinntekter.

– Vi har et stort ansvar for å sikre at Vestlandet har tilstrekkelig nettkapasitet for å få på plass nye og grønne arbeidsplasser.

Kristin Aadland, administrerende direktør i nettselskapet BKK

– Vi må utnytte fleksibiliteten i det eksisterende nettet maksimalt, men det er ikke nok. Nettet må bygges ut, raskere enn før. Det viktigste grepet for Vestlandet og norsk eksportindustri er å få bygget ut en ny 420 kilovolts kraftlinje fra Samnanger til Øygarden. Denne nye linjen vil også bedre forsyningssikkerheten til husholdninger og næringsliv i hele regionen, sier Aadland.

En slik tredjelinje bygges ut av Statnett som er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet. Linjen vil være en del av sentralnettet som transporterer strøm over store avstander og mellom ulike kraftregioner.

Ordfører i Øygarden kommune, Tom Georg Indrevik, understreker at kommunen både trenger mer kraft og nett, til både eksisterende og til ny industri. Han peker på at etablering av tredjelinjen ikke bare er en forutsetning for utslippshalvering på Mongstad. Økt kapasitet vil også bidra til å tiltrekke industrielle aktører med kapital til å satse, og skape flere arbeidsplasser lang kysten blant annet på Kollsnes og Mongstad.

– Ringvirkningene for service- og underleverandører er enorme. Uten tredjelinjen risikerer vi full stopp i det grønne skiftet som vil føre til at vi ikke får etablering av nye grønne arbeidsplasser.

Ordfører i Øygarden kommune, Tom Georg Indrevik

Vestlandet er Norges største eksportregion, og har den mest kraftkrevende industrien i landet. Omstillingen fra fossil til fornybar energibruk vil være størst i vest. Økt kapasitet i nettet koblet med mer fornybar kraftproduksjon, vil være helt avgjørende i arbeidet med å sikre, beholde og utvikle arbeidsplasser på Vestlandet, samtidig som det kuttes utslipp.

MONGSTAD INDUSTRIPARK

Ligger i Alver kommune lengst nord på Lindås-halvøya, om lag 60 km nord for Bergen. Mongstad Industripark teller 3.500 årsverk og omsetter for 1 milliard kroner per dag.

Du er kanskje også interessert i:

Se alle nyhetsartikler