Bedrifter kan spare penger ved å avlaste strømnettet

Fysikkens lover er enkle. Når strøm produseres, må den brukes i samme øyeblikk.

– Kraftsystemet krever at det alltid er balanse i hvor mye energi som produseres, og hvor mye som forbrukes. Hvert eneste minutt. I Norge lagrer vi enorme mengder energi i vannkraftverkenes demninger. Det gjør det enklere å forutsi hvor mye energi som kan produseres. I fremtiden vil dette bli mer krevende, med mer uregulerbar energi fra vind og sol inn i kraftsystemet. Dette gir balanseutfordringer som vi må løse, forteller Louise Korsbæk Sondrup, leder for innovasjon i Eviny.

Allerede opplever flere nettselskap at energi fra nordmenns solceller på taket gir for mye strøm og spenning i retur inn i trafoer. Dette er energi som for eksempel kunne ha vært lagret i batteriene til naboens elbil som er koblet til laderen.

Rekordstore forbrukstopper i strømnettet

Strømforbruket er ikke jevnt fordelt. Forbruket topper seg oftest ved morgenstellet og middagslaging, eller når det er kaldt ute. I disse korte periodene kan deler av strømnettet bokstavelig talt rødgløde.

– I det grønne skiftet blir stadig større deler av samfunnet elektrifisert. Mer elektrisk forbruk fører igjen til at forbrukstoppene, de såkalte last-toppene, blir enda høyere. Strømnettet er ikke dimensjonert alle steder for disse store toppene. Utbygging og forbedringer av strømnettet tar normalt lengre tid, og vil komme lenge etter et raskt økende behov. Vi ser eksempler på dette i Europa, og problemstillingen vil øke i Norge i årene som kommer. Et fleksibelt kraftsystem (åpnes i nytt vindu) kan avlaste noe av dette, sier Louise.

Vil skape et fleksibelt strømmarked

I ytterste konsekvens kan norske nettselskap måtte koblet ut kunder på deler av strømnettet dersom man har ikke nok kapasitet der og da. I dag kan nettselskapene gjøre dette med egne tariffer for kunder som ønsker å bidra. Den mest brukte løsningen på problemet er å stadig bygge ut strømnettet lokalt for å håndtere større behov.

Et nytt Eviny-ledet prosjekt skal finne smarte, fleksible løsninger, hvor store energibrukere kan få kompensasjon for å bidra til og balansere ut strømnettet i korte perioder. Enten ved å bruke eller lagre energi, eller redusere sitt forbruk for en kort periode.

Nettselskapene ønsker ikke rollen

Kristin Flornes er prosjektleder for Pilot-E-prosjektet. Hun tror fleksibilitet spiller nøkkelrolle i fremtidens kraftsystem.

– Økt fleksibilitet hos de som bruker strøm vil kunne bidra til å frigjøre nettkapasitet og utnytte eksisterende strømnett mer effektivt. Målet er å få til et fleksibelt strømmarked hvor nettselskapene slipper å forholde seg til enkeltkunder, men går via en aktør som tilbyr denne balansen når det er behov for det. Vår oppfatning er at dette er en rolle nettselskapene ikke ønsker å ha selv. Det savnes at noen samler fleksibiliteten forskjellige steder i samfunnet, og tilbyr den til nettselskapene. Dette kan redusere toppene i strømbruket, som igjen kan redusere behovet for å bygge ut strømnettet lokalt eller utsette investeringsbehov. Vi tror denne fleksibiliteten har en verdi som det kan handles med, forteller Flornes.

Prosjektet skal finne løsninger og modeller for denne fleksibilitet.

Kan skru av i noen minutter

Flornes eksemplifiserer med et næringsbygg.

– Et næringsbygg bruker mye energi på ventilasjon og oppvarming, i tillegg til lys og annet elektrisk. Vi ser på en løsning hvor for eksempel bygget automatisk, uten å merke det, i noen korte minutter får redusert strøm som brukes til ventilasjon eller oppvarming. Lys og alt annet vil være på. Vi flytter strømforbruket noen minutter. Byggeierens fordel er at de kan få reduserte kostnader, forklarer prosjektlederen som tror siste års strømpriskrise gjør at flere bedrifter er åpne for å tenke nytt rundt energibruk.

Lading av kjøretøy og skip

I tillegg til næringsbygg, skal man i førsteomgang se på mulighetene innen transport på land og til sjøs. Blant annet innen lading av kjøretøy, ferjer og andre skip. Deretter ønsker man å tilby muligheter for andre næringer. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova støtter prosjektet med inntil 20 millioner kroner gjennom støtteordningen Pilot-E. Totalt 12 bedrifter er med i partnerskapet.

– Her er det en rekke problemstillinger og barrierer som må utforskes, testes og løses. Og det må gjøres hos forskjellige aktører. Derfor er det spennende at vi har fått med oss 11 bedrifter i partnerskap for å løse dette, sier Kristin Flornes. Posten Norge (åpnes i nytt vindu), Sintef Energi (åpnes i nytt vindu), Helse Bergen (åpnes i nytt vindu), Universitetet i Bergen (åpnes i nytt vindu), Vestland fylkeskommune (åpnes i nytt vindu), Corvus Energy (åpnes i nytt vindu), ClevAir (åpnes i nytt vindu), Toppe Gartneri (åpnes i nytt vindu), Relog (åpnes i nytt vindu), Plug (åpnes i nytt vindu) og Volte (åpnes i nytt vindu) er partnere i prosjektet. Eviny har erfaring med Pilot-E-prosjekt ved å finne løsninger for utslippsfrie byggeplasser (åpnes i nytt vindu). Resultatene har ført til en akselering av fossilfrie løsninger i norsk bygg- og entreprenør-næring.

Ønsker nasjonalt marked

Det finnes aktører i Norge som jobber med et fleksibelt strømmarked, men markedet er ikke tilgjengelig for alle som har elektrisk utstyr i dag. Mye fordi utstyret ikke er rigget for det, og mye fordi det handles i dag i store volum. Det er rom for å samle fleksibiliteten mindre aktører kan bidra med, inn i et større samlet volum som kan tilbys.

– Dette må gjøres enkelt for både nettselskapene og bedriftene som vil tilby fleksibiliteten. Drømmen er å få til et marked som fungerer i hele Norge, sier Louise Korsbæk Sondrup.