Bærekraftig damrehabilitering

Publisert 21. mai 2024

Evinys rehabilitering av dammene ved Svartavatn setter ny standard for bære- kraftige anleggsprosjekter. Konsernet har et mål om netto null klimagassutslipp i egen drift fra 2027, og i hele verdikjeden fra 2040.

Eviny skal bruke rundt én milliard kroner på å oppgradere sine demninger, uten å sende regningen til strømkundene.Foto: Odd Mehus

Som en av Norges største kraftprodusenter har Eviny i dag 39 vannkraftverk og to vindkraftverk på Vestlandet.
Vannkraftanleggene trenger vedlikehold og oppgraderinger for å produsere mest mulig kraft, og for å tåle hyppigere og kraftigere ekstremvær og tilfredsstille krav i damsikkerhetsforskriften.

Eviny har 43 dammer som er regulert av særlig strenge krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Mange av disse har blitt oppgradert eller skal bli det i løpet av de nærmeste årene.

– Eviny skal bruke rundt én milliard kroner på å oppgradere demningene våre, uten å sende regningen til strømkundene.

Administrerende direktør i Eviny Fornybar, Sonja Chirico Indrebø

På landsbasis må kraftprodusentene forsterke over 600 dammer for at de skal tåle flommer i fremtiden, ifølge en NVE-rapport fra 2021.

Klimanøytralt pilotprosjekt

Svartavatnet på grensen mellom Masfjorden og Modalen har i flere tiår vært inntaksmagasin for Vemundsbotn kraftverk. Demningene ved Svartavatn må nå oppgraderes etter krav i damsikkerhetsforskriften og dimensjoneres for klimaendringer.

Arbeidet med å forsterke dammene skal gjøres ferdig i løpet av 2024. For de to dammene ville utslippene av CO2 blitt over 1 000 tonn med en standard prosjektgjennomføring, men med bruk av ny arbeidsmetodikk, nye materialer og teknologi er utslippene redusert til ned mot 350 tonn.

Dette er et eksempel på hva som er mulig med god planlegging og gjennomføring. Rest-utslippet skal kompenseres, slik at hele prosjektet blir klimanøytralt.

– Vårt samfunnsoppdrag er å produsere mer fornybar energi og hjelpe andre i jakten på null- utslipp. Det gir oss et særlig ansvar for å redusere negativ påvirkning fra våre egne aktiviteter. Derfor går vi foran for å sette en ny miljøstandard for denne type anleggsarbeid, sier Chirico Indrebø.

El-maskiner og lavkarbonbetong

Da Mesta ble valgt som entreprenør for arbeidet, satte Eviny strenge krav til bærekraft i hele prosjektet, sier konserndirektør Rolf Dale i Mesta.

Han peker på at klimakrav i kontraktene gir trygghet for at bedrifter tør å satse på innkjøp av dyrere maskiner. For eksempel har Mesta en betongleverandør som har kjøpt inn egen elektrisk betongbil.

Miljøtiltakene utgjør rundt 3,5 millioner kroner av prosjektets totalkostnad på rundt 60 millioner. For å tilfredsstille dagens krav må den ene dammen forsterkes med 40-100 cm ekstra betong, og får et system for å raskere lede vann ut av magasinet ved store flommer. Når arbeidet er ferdig, skal Svartavatndammen tåle belastning tilsvarende halvannen gang en tusenårsflom.

– Vi har tenkt nytt og utfordret etablert praksis. Bærekraftstiltakene handler blant annet om tekniske løsninger, som hvor mye materialer vi bruker, hvilke materialer vi velger, og ikke minst bruk av elektriske kjøretøy og anleggs- maskiner så langt det er mulig, sier prosjektleder Håvard Fosse i Eviny.

Bruk av lavkarbonbetong og resirkulert armering gir betydelige utslippsreduksjoner til en relativt liten merkostnad. Boligriggen deles med et annet prosjekt i vassdraget, og lokasjonen er valgt slik at den kan forsynes med strøm i stedet for dieselaggregat.

– Betongen blir transportert ni mil fra Arna, som krever installasjon av hurtiglading på fjellet for å unngå at de elektriske betongbilene skal gå tomme for strøm. Smale veier og vektgrense på broer begrenser hvilke anleggsbiler som kan brukes, men aktørene har funnet gode løsninger på dette og mange andre utfordringer, sier prosjektlederen.

Eviny skal bruke erfaringene fra dette pilotprosjektet til å finne den beste måten å utvikle fremtidige prosjekter.

– Eviny skal gå foran og ta ansvar. Ved å være et fornybarselskap skal vi bidra til at fornybar energi erstatter fossile kilder, men det innebærer også at vi skal redusere både klima- og naturpåvirkningen fra vår drift. Derfor har vi satt et ambisiøst mål om å være i netto null klimautslipp i egen drift innen 2027, og at hele verdikjeden vår når samme mål innen 2040, sier Chirico Indrebø.

EL-MASKINER OG LAVKARBONBETONG
Bruk av lavkarbonbetong og resirkulert armering gir betydelige utslippsreduksjoner til en relativt liten merkostnad.



Du er kanskje også interessert i:

Se alle nyhetsartikler